Forhåndsvisning
Rapporteringsåret
Du er bærekraftsansvarlig i Havstrand Seafood ASA — børsnotert, 1150 ansatte, 12 lokaliteter i 5 kommuner — og skal levere selskapets første rapport etter CSRD. Du har 4 kvartaler à 10 datauker, et eksternt budsjett, og en organisasjon som svarer på spørsmålene dine helt til den slutter å gjøre det.
Klima (E1) og egne arbeidstakere (S1) er allerede avgjort som vesentlige. Forbrukere og sluttbrukere (S4) er avgjort som ikke vesentlig, med begrunnelse. De sju øvrige temaene avgjør du selv — og du rekker ikke å behandle alle grundig.
Havstrand Seafood ASA og alle personer i simuleringen er fiktive. Simuleringen er en øvelse i dobbel vesentlighet og rapporteringsskjønn etter CSRD og ESRS, ikke veiledning i konkrete saker.
Om regelverketOmnibus-pakken — hvorfor dette regelverket er i bevegelseLes mer ↓Lukk ↑
Simuleringen bygger på CSRD og ESRS. Begge deler var under revisjon da den ble skrevet, gjennom det EU-kommisjonen kaller Omnibus. Boksen her skiller mellom det som er vedtatt og det som var foreslått — for det er ikke det samme, og forskjellen er noe av det du faktisk skal øve på.
Det som er vedtatt
- CSRD og ESRS gjelder. Direktivet (EU) 2022/2464 og rapporteringsstandardene i kommisjonsforordning (EU) 2023/2772 er i kraft. I Norge er CSRD gjennomført i nytt kapittel 2a i regnskapsloven, i kraft 1. juli 2025.
- «Stop the clock». Direktiv (EU) 2025/794, vedtatt våren 2025, utsatte rapporteringsplikten for bølge 2 og 3 med to år. Foretakene i bølge 1 — børsnoterte store foretak med over 500 ansatte — ble ikke utsatt.
- Attestasjon med begrenset sikkerhet. Nivået i innfasingen er begrenset, ikke betryggende sikkerhet. Det er avgjørende for hvordan oppgjøret i denne simuleringen virker.
Det som var foreslått endret
Kommisjonen la fram forslag i februar 2025 om å forenkle regelverket vesentlig. De viktigste punktene var å heve terskelen for hvem som er rapporteringspliktig kraftig (forslaget nevnte rundt 1 000 ansatte), å redusere antallet opplysningskrav i ESRS betydelig, å skrinlegge de bransjespesifikke standardene, og å begrense hvor mye data store foretak kan kreve av små leverandører i verdikjeden. Forslagene var til forhandling mellom Rådet og Europaparlamentet, og utfallet er ikke gjengitt her, fordi det ikke var avklart da simuleringen ble skrevet i august 2026.
Hva det betyr for Havstrand
Havstrand Seafood ASA er lagt i bølge 1 med vilje: børsnotert på regulert marked, 1 150 ansatte, over terskelverdiene for store foretak. Selskapet er dermed rapporteringspliktig under enhver variant av regelverket som har vært på bordet — også om terskelen heves. Dilemmaene i simuleringen handler dessuten om dobbel vesentlighet, som er selve grunnstrukturen i ESRS og ikke et enkelt opplysningskrav. Den strukturen har ingen av forslagene rørt.
Enkelte konkrete opplysningskrav som nevnes i sakene kan derimot ha blitt endret eller falt bort. Bruker du simuleringen i undervisning, bør du sjekke status på regelverket mot en oppdatert kilde før du presenterer detaljene som gjeldende rett.
At regelverket flytter seg er ikke en svakhet ved oppgaven — det er oppgaven. En bærekraftsansvarlig i 2025 måtte bygge datagrunnlag under et regelverk hun visste kom til å bli endret, og kunne verken vente til det var avklart eller late som om det var det. Det er nøyaktig den situasjonen Havstrand står i.
Innholdet i boksen er skrevet august 2026 og gjengir rettstilstanden slik den forelå da.
Datauker igjen
10 av 10
Organisasjonens tålmodighet
72 / 100
Eksternt budsjett
2 400
Koden avgjør hvilke saker året ditt består av. Samme kode gir samme forløp: setter hele klassen inn emnekoden, møter alle det samme og plenum virker. Setter hver student sitt kandidatnummer, kan ingen fortelle noen andre hva som kommer.
Kan endres helt til du tar det første valget. Etter det ligger forløpet fast.
Vesentlighetsanalysen så langt
- ESRS E1 Klimaendringer · gitttynt
- ESRS E2 Forurensningikke vurdert
- ESRS E3 Vann og marine ressurserikke vurdert
- ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemerikke vurdert
- ESRS E5 Ressursbruk og sirkulær økonomiikke vurdert
- ESRS S1 Egne arbeidstakere · gitttynt
- ESRS S2 Arbeidstakere i verdikjedenikke vurdert
- ESRS S3 Berørte lokalsamfunnikke vurdert
- ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere · gittutelatt
- ESRS G1 Foretaksatferdikke vurdert
Kvartal 1 av 4Vesentlighetsanalysen
8 saker å ta stilling til
Statsforvalteren var på tilsyn i høst og hadde ingen merknader. Miljøkoordinatoren legger rapporten på bordet som svar på spørsmålet om forurensning er vesentlig. «Vi er sjekket, og vi kom gjennom.»
Et tilsyn kontrollerer etterlevelse av tillatelser. ESRS E2 spør om noe annet: hvilken påvirkning utslippene har, og hvilken finansiell konsekvens de kan få. Et rent tilsyn er et argument i vurderingen, ikke en erstatning for den.
Neste tema er vann og marine ressurser. «Vi står i havet,» sier driftsdirektøren tørt. «Sjøvann er ikke akkurat en knapp ressurs på Vestlandet.»
ESRS E3 heter «Vann og marine ressurser». For en oppdretter er den marine ressursen villfisken som males til fiskemel og fiskeolje i fôret — ikke sjøvannet merdene står i. Ferskvannsuttaket i settefiskanleggene er reelt, men er den mindre halvparten.
En nabobedrift fikk et stort medieoppslag om rømming i fjor. Konsernsjefen er tydelig: «Vi skal ikke invitere til den samme historien om oss selv. Hva er minimum vi må ha med?»
Spørsmålet «hva er minimum» er feil inngang til en vesentlighetsvurdering. ESRS 1 kapittel 3 spør hva som faktisk er vesentlig, og trafikklyssystemet knytter produksjonskapasiteten til luspåvirkning — påvirkningen er dermed også finansiell, uansett hva som står i media.
Ressursbruk og sirkulær økonomi. Slakterisjefen har allerede tall på biprodukter — de selges videre til fôr og olje, og han er stolt av utnyttelsesgraden.
ESRS E5 dekker materialstrømmer inn og ut. For Havstrand er den største strømmen fôret, ikke avfallet. Plast fra merder, tau og nøter er en dokumentert kilde til marin forsøpling. Biproduktene er den delen som er lettest å måle, og derfor den som ofte får stå alene.
Juridisk direktør har allerede en aktsomhetsvurdering etter åpenhetsloven, publisert i juni. «Den dekker leverandørkjeden. Kan vi ikke bare vise til den?»
Åpenhetsloven krever at du GJØR aktsomhetsvurderingen. ESRS S2 krever at du OPPLYSER om hva den viste, for hele verdikjeden. De to overlapper, men den ene erstatter ikke den andre — og Havstrands aktsomhetsvurdering stopper ved de to norske fôrprodusentene.
Berørte lokalsamfunn. Selskapet har tre klagesaker gående om arealbruk, og fiskarlaget i den ene kommunen har uttalt seg mot en pågående konsesjonssøknad.
ESRS S3 handler om lokalsamfunn som berøres av virksomheten. Lokalitetene legger beslag på sjøareal som fiskere, reiseliv og hytteeiere også bruker, og konsesjonssaker går gjennom kommunal høring. Motstand mot arealbruk er nettopp det standarden gjelder.
Foretaksatferd. Juridisk direktør viser til at selskapet har etiske retningslinjer, en varslingskanal og en antikorrupsjonspolicy. «Alt er på plass og publisert.»
ESRS G1 krever mer enn at retningslinjer finnes: politisk påvirkningsarbeid, varslingssaker og betalingspraksis overfor leverandører er uttrykkelige opplysningskrav. For et selskap som får produksjonskapasitet tildelt av det offentlige, er påvirkningsarbeid ikke en perifer detalj.
Salgsdirektøren har lest briefen og er uenig i én ting: at forbrukere og sluttbrukere er avgjort som ikke vesentlig. «Kjedene spør oss om mattrygghet hele tiden. Skal vi ikke vise fram det arbeidet i rapporten?»
ESRS 1 er tydelig på at rapporten skal dekke de vesentlige temaene — og at opplysninger om uvesentlige forhold svekker rapportens brukbarhet. Havstrand selger til industrikunder og kjeder, ikke til forbruker, og mattrygghet er kontrollert i egne ordninger. Å ta det inn likevel er ikke et brudd. Det er uker og velvilje brukt et sted de ikke trengtes.
Ubehandlede saker følger ikke med til neste kvartal.
Forhåndsvisning — ingenting lagres, og forløpet nullstilles når du forlater siden.